Lydiabrygga – et lite hus av stor betydning

De fleste nordnorske byer har hatt berikende innslag av gammelt bygningsmiljø. I dag er dette nesten forsvunnet. Hardhendt sanering har fjernet det lille krigen etterlot. I strøket langs SJØGATA har Mosjøen – som eneste nordnorske by – ennå beholdt en større del av bymiljøet fra tida 1840-1890.

Sjøgata preger Mosjøen by og gir den mye av egenarten. Til dette bidrar i stor grad bydelens karakteristiske sjøhus- eller bryggeparti, som omfatter hele 20 bygninger. I begynnelsen ble disse brukt kombinert som naust og bolig, seinere også til verksted, kafe og butikk.

IMG_2237
Bryggene i Sjøgata sett fra vest. (Foto: Asbjørg Sande)

Men Sjøgata er ikke bare kulturminnesmerke. Først og fremst er den ei gate med mange brukbare hus – og hus som ennå må settes i stand for bruk. Sjøgata 35 b, kalt Lydiabrygga etter en tidligere eier, ble oppført ca. 1860. Den har to etasjer + en halv kvistetasje på 48 m2 grunnflate.

lydia_480
Lydiabrygga er oppkalt etter den kjente forretningskvinnen Lydia Olsrud. (Foto: Are Andersen)

 

 

 

 

 

 

 

 

Brygga var, etter lang tids forfall, det dårligste huset i Sjøgata. Mange takstein var borte, ytterveggenes tømmermannskledning var opprevet og manglet maling, to ytterdører var vekk, vinduene manglet glass og sprosser, mange golvbord var borte, osv. Det kunne i det hele tatt se ut som om Lydiabrygga ikke var verd å satse noe på.

Men da alle de bærende ledd var i orden, fantes sjansen til videre liv.
Og det fikk huset sommeren -71, da LYDIABRYGGAS VENNER  ble dannet. Sammen med interesserte i Mosjøen satset Riksantikvarens ansatte på restaurering av brygga. Hensikten var å gi et konkret eksempel på hva som kan gjøres av tiltakslystne for å bevare  og bruke eldre, verdifulle bymiljøer.

Lydiabryggas Venner er et andelslag. Alt arbeid på brygga blir utført ved dugnad. 20 timer svarer til en andel. Med dugnadstimer og kjøpesum var det 1. januar 1974 skutt inn 12400 kroner i andelslaget. Huset ble retta opp, og fundamentene utbedret. Dårlige trobord ble skiftet ut, og taket tekket på nytt. Ytre vegger ble nypanelt, men brukbare gamle bord ble beholdt. Det ble innsatt nye smårutete vinduer lik de som var delvis bevart og de som kan ses på gamle fotografier. Ytre vegger ble malt opp med opprinnelig farge: jernrødt. Til slutt ble nytt golv lagt i første etasje. I løpet av sommeren -74 ble hele første etasje gjort ferdig. Planen var å få andre etasje i stand i løpet av Arkitekturvernåret 1975.

I formålsparagrafen står det at andelslagets hensikt bl. a. er «å gi Lydiabrygga en funksjon som er tjenlig for Sjøgatamiljøet».

Etter ti års drift ble det utarbeidet et jubileumsskrift.

I 2. etasje er det innredet ei lita leilighet som leies ut for en billig penge. Også kafeen i 1. etasje kan leies ut når den ikke brukes av eier. Statuttene sier at «styret disponerer Lydiabrygga etter retningslinjer godkjent av generalforsamlingen».